En ny start

Om du har forsøkt å gå inn på forfedre.com det siste halvåret, har du sannsynligvis blitt møtt med et varsel om at siden ikke eksisterer. Har du vært inne i databasen, har du kanskje fått masse kryptiske php-feilmeldinger. Sånn skulle det naturligvis ikke være, men det blir jo fort slik at andre ting enn den gode, gamle favoritthobbyen blir prioritert, og å sette seg ned og bruke flere timer på å nøste opp i en feil man ikke vet når oppsto, eller å oppgradere en Joomlainstallasjon som er fryktelig utdatert (eller phpGedView, som ikke lenger blir oppdatert fordi det har blitt erstattet av WebTrees), tar rett og slett for mye tid. Etter mye om og men fikk jeg installert Webtrees, og selv om jeg ikke har fått gjort noen personlige tilpasninger eller lastet opp bildene som lå ute i den gamle databasen, har jeg i alle fall slektsforskningen min online igjen, og idag fikk jeg endelig ut fingeren og slettet den gamle databasen og den gamle Joomla-versjonen av forfedre.com. Det betyr at jeg på mange måter starter på scratch, og jeg kan (dessverre) love at disse sidene ikke vil bli oppdatert særlig ofte. Men online, det skal de være. De som tidligere har hatt tilgang til informasjon om seg selv og nær familie i databasen, vil ikke lenger ha det, og jeg vil ikke åpne for brukerregistrering denne gangen. Det skyldes rett og slett at mange misforsto hensikten (altså å gi slektninger mulighet til å ha seg selv eller en av sine forfedre som "startperson") og registrerte seg uten at vi hadde noen aner til felles. Jeg tenker også at nytteverdien av å ha en egen bruker er særdeles liten, ettersom jeg ikke gir andre tilgang til å legge til/endre opplysninger, så da var valget ganske enkelt å ta. Den nye databasen ligger på www.forfedre.com/aner

Besøk fra New Zealand

Det er snart fire år siden jeg kom i kontakt med min bestemors newzealandske femmenning, Don Bolstad. Han er etterkommer etter Hans Hansen Bølstad (i1132) som immigrerte til New Zealand i 1872. Jeg hadde flere ganger forsøkt å finne slekt i USA, så New Zealand var en hyggelig overraskelse. Ved juletider i 2011 skrev Barry Erickson et innlegg på NorwayHeritage.com-diskusjonen hvor Don og jeg hadde funnet hverandre, og dermed var kontakt opprettet med enda en slektsgren! Barry er nemlig etterkommer etter Hans Hansen Bølstads bror Samuel, som dro til New Zealand året etter Hans (i1130). De tilhører hver sin generasjon, så Barry er min mors seksmenning og sønn av Dons firmenning. Slektskapet er altså relativt utvannet, men det er jo ikke så farlig!

 

Les mer: Besøk fra New Zealand

En fotografert fortids nærhet

Det er over leggetid, og jeg sorterer bilder. Mine kjære besteforeldre har ikke helt sansen for å ta vare på gamle ting, deriblant bilder, og jeg grep derfor sjansen for en stund siden, og overtok en liten haug negativer fra bestefar og fremkalte bilder i alle størrelser fra dem begge. Negativene får jeg ikke gjort noe med ennå, men planen er å få dem fremkalt, dersom det ikke blir for dyrt, mens de fremkalte altså er dagens lille prosjekt. Håpet var selvfølgelig å finne fine bilder av bestemor som ung (de fleste bildene er fra hennes ungdomstid), eller kanhende familiebilder, men det er ingen slike bilder i haugen. Det jeg derimot har funnet mye av, er bilder av venner og bilder fra korps- speider- og venneturer, og selv om de ikke har noen åpenbar nytteverdi, åpner de opp et aspekt ved hennes ungdomstid som ville vært utilgjengelig uten dem! For disse bildene sier noe om hvem hun var i vennegjengen, hva de gjorde, hvor de var og hvordan de omgikkes hverandre.

Les mer: En fotografert fortids nærhet

Inte sjuk, bara svensk

Det slo meg ganske nylig at det er skrekkelig lenge siden jeg skrev noe slektsrelatert - studier og jobb tar mye tid, og ulempen med å ha mange interesser, er jo at ikke alle kan ha førsteprioritet samtidig. Nå har jeg imidlertid noe på hjertet, så da er det bare å stålsette seg for Renates hurtigguide til slektsforskning på svensk!

La meg først understreke at jeg ikke er noen kløpper på svensk slektsforskning. Jeg synes det er grusomt at man må betale med ekte penger for å få tilgang til kirkebøkene der borte, og selv om ArkivDigitals tjenester er relativt enkle i bruk, gjør det litt vondt - noe av det beste med denne hobbyen er jo tross alt at den er gratis og tilgjengelig for alle! Når jeg legger til lenker i kildehenvisningene mine, synes jeg det er fint at andre kan se kildene mine slik jeg ser dem, og kanskje oppdage noe jeg har oversett, eller ihvertfall ha tilgang til det samme materialet som meg. Med svenske kilder er alle avhengige av å ha et løpende abonnement på den samme tjenesten som jeg bruker, og det blir dermed et naturlig hinder.

Men nok om det! Jeg har nettopp fått hjelp til å finne ut hvor i all verden en av mine aner, Simon Johannessen (i91), kom fra, og det viser seg at han var svensk. Espen Tjernshaugen fant ham til slutt i en ekstrarettsprotokoll (diskusjonen ligger her), hvor det ble opplyst om alder og fødested, så jeg visste dermed at jeg så etter en Simon født i 1781 i Holmedal, et kirkesogn jeg visste lå i Årjäng i Värmland (jeg har ikke sære kirkesognkunnskaper, men en annen ane var innom dette sognet på sin vei til Norge, så jeg hadde hørt om det før). Ad fontes, skrek jeg for meg selv, og aktiverte mitt kossstelige månedsabonnement hos ArkivDigital. Systemet deres er relativt intuitivt, og inneholder, foruten de samme kategoriene som norske kirkebøker, i tillegg noen finfine greier som kalles obefintlighetsprotokoller som lister opp folk som har sunket i jorden for så å komme til syne igjen (normalt måtte man få attest fra presten før man flyttet fra sognet, men om man bare strøk sin kos, kunne han bli registrert her), samt husforhörslängder som inneholdt komplette oversikter over hvem som bodde på hvilke gårder i et gitt tidsrom, når de var født, og ofte når de flyttet. Dessverre er hverken disse kategoriene eller de mer hjemlige allstedsnærværende - mange steder mangler både den ene og den andre kilden, og i motsetning til de norske kirkebøkene, er det ingen detaljerte sideregistre når man først har en kilde.

Så da begynte jeg å bla i Holmdals fødselsregistre, og fant ingenting. Deretter gikk jeg over til husforhörslängden for samme periode på leting etter en Johan(nes) med en sønn kalt Simon. Nada! Og det er her jeg kom på noe som var litt kjekt, og som jeg tenkte jeg skulle dele med dere! Jeg vet ikke om dette er et særårjängsk fenomen, men jeg hadde erfaring med at folk derfra hoppet fra sogn til sogn, f.eks. mellom Sillerud og Silbodal, så da gikk jeg inn på Svenska kyrkans forsamlingssøk og fant en oversikt over kirker/kirkesogn i Årjäng. Deretter søkte jeg opp stedsnavnene i Google Earth, og markerte hvert av dem på kartet. Dermed visste jeg hvor Holmdal lå, og hvor det var sannsynlig at Simon var født, dersom foreldrene hans ikke fikk ham døpt i Holmdal kirke likevel. Jeg kunne snart konkludere med at Holmedal lå omtrent midt mellom Västra Fågelvik og Karlanda, og litt lengre unna Silbodal, mens både Sillerud, Trankil og Blomskog lå relativt langt unna. Følgelig var det mer naturlig å lete i de tre første, og neimen fant jeg ikke min Simon i Västra Fågelvik! Jeg kontrollerte selvfølgelig at det ikke var noen kandidater i nabosognene i perioden 1778-1783 (takk og lov for at hverken Simon eller Johan(nes) var vanlige navn i dette området!), og kunne dermed slå fast at jeg etter all sannsynlighet hadde funnet min Simon!

 

Mitt poeng: bruk kart og Svenska kyrkan når du går deg bort i de svenske skogene, og ikke kan se målet for bare kjöttbullar!