Norsk bokmål (Norway)English (United Kingdom)

Forfedre.com

Renates slektsnettsted

Del dette!

Note to first-time visitors

If this is your fist visit to forfedre.com, I would recommend a peek at this article before you enter the database!

 Due to an unidentified problem that occured during the last layout change, the logo does not, as you may have noticed, show in the English version of the web site. I am currently trying to figure this out, so please be patient (or, even better: if you have some experience with Joomla! 1.5 and Joomfish, maybe you could give me a hand? In that case, do not hesitate to contact me through the contact form!)

Who's online?

We have 57 guests online
Besøk fra New Zealand PDF Print E-mail
Written by Administrator   
Sunday, 19 August 2012 12:14

Det er snart fire år siden jeg kom i kontakt med min bestemors newzealandske femmenning, Don Bolstad. Han er etterkommer etter Hans Hansen Bølstad (i1132) som immigrerte til New Zealand i 1872. Jeg hadde flere ganger forsøkt å finne slekt i USA, så New Zealand var en hyggelig overraskelse. Ved juletider i 2011 skrev Barry Erickson et innlegg på NorwayHeritage.com-diskusjonen hvor Don og jeg hadde funnet hverandre, og dermed var kontakt opprettet med enda en slektsgren! Barry er nemlig etterkommer etter Hans Hansen Bølstads bror Samuel, som dro til New Zealand året etter Hans (i1130). De tilhører hver sin generasjon, så Barry er min mors seksmenning og sønn av Dons firmenning. Slektskapet er altså relativt utvannet, men det er jo ikke så farlig!

 

Det viste seg at Barry og hans kone, Pauline, hadde tenkt seg ut på en lang reise til den andre siden av Jorden, tilbake til forfedrenes hjemland, Norge og Sverige (Samuels datter giftet seg med en svenske), og de ville gjerne møte oss. Vi syntes dette var veldig hyggelig, og planer ble lagt for oppholdet deres her. Et vennepar av min mor skulle reise bort mens Barry og Pauline var her, og var så snille og tillitsfulle at de lot disse fremmede menneskene låne huset sitt mens de var borte, og dermed fikk de en norsk base, og slapp høye hotell- og restaurantutgifter. Veldig praktisk! Det var veldig hyggelig å ha dem på besøk, og vi fikk også gjort en rekke ting som vi nok ellers ikke ville fått gjort. Dette er fortellingen om besøket fra New Zealand.

 

De kom til Norge torsdag 2. august, og tidlig på ettermiddagen neste dag, hentet jeg dem på hotellet hvor de hadde tilbragt den første natten. Vi tok t-banen hjem til oss, og underveis forklarte jeg dem om Ruters billettsystem, t-banenettet og denslags, mens de fortalte litt om sine opplevelser i Sverige. Vel fremme hentet moren min oss i bil, og kjørte oss og koffertene opp til lånehuset og utløste innbruddsalarmen. Da den var uskadeliggjort og faren over-signal sendt til vaktsentralen, fikk de installert seg i sitt nye hjem, før de kom til middag (reinsdyrstek etterfulgt av tilslørte bondepiker) og kaffe (=bløtkake med norsk flagg av jordbær, bringebær og blåbær). De fikk selvfølgelig smake akevitt også!Barry utenfor Rødfyllgata 12

 

Neste dag, lørdag 4. august, dro vi til sentrum. Vi gikk først nedover Schweigaards gate fra Jernbanetorget, og kom snart til der den "krysses" av Nylandsveien. I dette krysset lå nemlig Rødfyllgata 10 i 1865, og det var i dette huset Samuel og hans familie holdt hus før de emigrerte. Dette var nok ganske rørende for Barry, selv om området ser svært anderledes ut nå enn da. Turen gikk deretter videre til Domkirken hvor Samuel ga Olea Nilsdatter sitt ja, før vi gikk ned til Rådhuset, så stedet der Hans, Samuels bror og Dons forfar, hadde bodd, og to deretter båt til Folkemuseet. Der deltok vi på en omvisning, og newzealenderne fikk se gamle gårdshus, folkedans og gammel, norsk byidyll. Da vi var innom huset som rommer keramisk verksted og veveri, fikk jeg meg en real overraskelse: der var det nemlig en plakett som oppga hvor huset egentlig hadde stått, og bygningen vi befant oss i, hadde vært nabohuset til Samuel! Dette var nemlig Rødfyllgata 12 - litt av et lykketreff, eller hva? Vi skulle egentlig rukket innom vikingskipsmuseet også, men tiden strakk ikke til, og vi dro derfor istedenfor inn til byen og spiste pizza før vi dro hjem.

 

Ås kirkeSøndag var utfluktsdag, og vi kjørte til Ås for å se stedet der Syverud gård en gang lå. Det ble en tidvis humpete tur på små veier, men vi fant omsider frem, og gikk naturstien opp til gårdstomten. Det var veldig fint å komme dit, også for meg, selv om det bare var et uthus igjen av det som i en tid var prestegården i Ås. Etter dette dro vi videre til Ås kirke - den gamle ble revet etter å ha forfalt svært lenge, men vi ville gjerne inn og se på døpefonten som var en av tingene som hadde overlevd fra den gamle, men ettersom kirkevergen ikke besvarte e-posten jeg hadde sendt et par uker i forveien, ble det med en tur rundt bygget. Deretter dro vi til Drøbak, hvor vi i vår naivitet trodde vi skulle spise lunsj. Kudos til Drøbak for å ha mange og godt skiltede parkeringsplasser, men dask på lanken til alle som kom før oss... Så da ble det en tur under fjorden gjennom den forhatte Oslofjordtunnelen, og en hamburger på Freyborgstua før vi dro videre til Sætre og besøkte besteforeldrene mine.Her lå Syverud

 

Så var det dags for dagens lille høydepunkt: med hjelp fra bestemor hadde vi samlet sammen så mye familie som mulig for å lage et lite slektsstevne for Barry, som fikk møte en rekke seksmenninger, femmenninger av hans avdøde far og enken etter hans bestefars firmenning. Totalt var vi 22 stykker, og takket være Lillemor, bestemors "inngiftede halvtante", hadde vi et fint lokale å være i. Det var en veldig hyggelig ettermiddag, og for meg ble det som jul og bursdag på en gang da jeg fikk låne flere gamle bilder av Lillemor og tante Ella - nå har jeg nemlig bilder av tippoldefar Aksel som ung, av hans bestefar Abraham og av Aksel og hans kone, (Karoline) Marie, som døde i spansken. Særlig det siste var helt fantastisk - jeg visste ikke at det fantes bilder av henne, og har alltid syntes det har vært litt leit. Det som gjorde det enda bedre, var at bestemor er utrolig lik mormoren sin! :-D

Treff

Det ble ihvertfall en veldig hyggelig ettermiddag med slektsprat og samvær, og høydepunktet for Paulines del var nok å få en nydelig hardangersømløper som Lillemor hadde brodert - den skulle rammes inn og Pauline og 'Little Mother'henges på veggen!

 

Mandagen skulle jeg jobbe, så da var Barry og Pauline etterlatt til seg selv, og de utnyttet dagen godt med å dra til Vikingskipsmuseet, Fram-museet og Sjøfartsmuseet.

 

Tirsdag var den siste dagen vi hadde, så da dro vi opp til Frognerseteren for å se på utsikten, før vi dro til Akershus Festning og fikk en fin omvisning av en hyggelig guide. Så dro vi hjem til kjøttkaker i brun saus, og jeg fikk "Dannevirke: The Early Years" av Barry - en bok om livet i den delen av New Zealand hvor skandinavene bosatte seg. Veldig spennende stoff, og en veldig koselig gave å få! I tillegg fikk moren min og jeg hver vår kiwi-fugl, så nå har vi en liten bit av New Zealand hver. Det var rart å ta avskjed med noen man sannsynligvis aldri vil møte igjen, men jeg er veldig takknemlig for dagene vi fikk være sammen med dem, og for all velviljen og entusiasmen andre i slekten har vist!

 

Pauline og Barry på Frognerseteren


 

Om du vil lokalisere gater og bygninger i Oslo fra forrige århundreskifte som ikke lenger finnes, anbefaler jeg å slå opp i Oslo Byleksikon (utgaven fra 1938 er tilgjengelig via Nasjonalbibliotekets nettsider) på gaten. Der blir alle gater og steder forklart ut fra nærliggende gater, og om heller ikke disse finnes mer, må du lete frem dem også. Når du vet ganske nøyaktig hvor i byen gaten var, kan du gå inn på et av kartutsnittene fra bykartet for 1917 hos byarkivet. Du vil der finne gaten, og sannsynligvis også huset du leter etter. Om du har tilgang til PaintShop Pro, Photoshop eller andre bildebehandlingsprogrammer som takler flere lag med bilder og transparens, er det bare å lime inn det aktuelle kartutsnittet, for så å oppsøke et moderne kart, f.eks. fra kvasir, finne det samme området og legge det over det gamle kartet i bildebehandlingsprogrammet. Gjør det moderne kartet semitransparent, sånn at du ser det gamle gjennom det, og roter, strekk og flytt på det nye slik at det overlapper det gamle omtrent perfekt. Tegn så en strek i en sterk farge langs der den gamle veien var, og skraver bygningen du lette etter. Gjør deretter det nye kartet fullstendig opakt igjen. Nå kan du se nøyaktig hvor huset lå :-)

Last Updated ( Sunday, 19 August 2012 14:56 )
 
Inte sjuk, bara svensk PDF Print E-mail
Written by Administrator   
Tuesday, 06 March 2012 01:43

Det slo meg ganske nylig at det er skrekkelig lenge siden jeg skrev noe slektsrelatert - studier og jobb tar mye tid, og ulempen med å ha mange interesser, er jo at ikke alle kan ha førsteprioritet samtidig. Nå har jeg imidlertid noe på hjertet, så da er det bare å stålsette seg for Renates hurtigguide til slektsforskning på svensk!

La meg først understreke at jeg ikke er noen kløpper på svensk slektsforskning. Jeg synes det er grusomt at man må betale med ekte penger for å få tilgang til kirkebøkene der borte, og selv om ArkivDigitals tjenester er relativt enkle i bruk, gjør det litt vondt - noe av det beste med denne hobbyen er jo tross alt at den er gratis og tilgjengelig for alle! Når jeg legger til lenker i kildehenvisningene mine, synes jeg det er fint at andre kan se kildene mine slik jeg ser dem, og kanskje oppdage noe jeg har oversett, eller ihvertfall ha tilgang til det samme materialet som meg. Med svenske kilder er alle avhengige av å ha et løpende abonnement på den samme tjenesten som jeg bruker, og det blir dermed et naturlig hinder.

Men nok om det! Jeg har nettopp fått hjelp til å finne ut hvor i all verden en av mine aner, Simon Johannessen (i91), kom fra, og det viser seg at han var svensk. Espen Tjernshaugen fant ham til slutt i en ekstrarettsprotokoll (diskusjonen ligger her), hvor det ble opplyst om alder og fødested, så jeg visste dermed at jeg så etter en Simon født i 1781 i Holmedal, et kirkesogn jeg visste lå i Årjäng i Värmland (jeg har ikke sære kirkesognkunnskaper, men en annen ane var innom dette sognet på sin vei til Norge, så jeg hadde hørt om det før). Ad fontes, skrek jeg for meg selv, og aktiverte mitt kossstelige månedsabonnement hos ArkivDigital. Systemet deres er relativt intuitivt, og inneholder, foruten de samme kategoriene som norske kirkebøker, i tillegg noen finfine greier som kalles obefintlighetsprotokoller som lister opp folk som har sunket i jorden for så å komme til syne igjen (normalt måtte man få attest fra presten før man flyttet fra sognet, men om man bare strøk sin kos, kunne han bli registrert her), samt husforhörslängder som inneholdt komplette oversikter over hvem som bodde på hvilke gårder i et gitt tidsrom, når de var født, og ofte når de flyttet. Dessverre er hverken disse kategoriene eller de mer hjemlige allstedsnærværende - mange steder mangler både den ene og den andre kilden, og i motsetning til de norske kirkebøkene, er det ingen detaljerte sideregistre når man først har en kilde.

Så da begynte jeg å bla i Holmdals fødselsregistre, og fant ingenting. Deretter gikk jeg over til husforhörslängden for samme periode på leting etter en Johan(nes) med en sønn kalt Simon. Nada! Og det er her jeg kom på noe som var litt kjekt, og som jeg tenkte jeg skulle dele med dere! Jeg vet ikke om dette er et særårjängsk fenomen, men jeg hadde erfaring med at folk derfra hoppet fra sogn til sogn, f.eks. mellom Sillerud og Silbodal, så da gikk jeg inn på Svenska kyrkans forsamlingssøk og fant en oversikt over kirker/kirkesogn i Årjäng. Deretter søkte jeg opp stedsnavnene i Google Earth, og markerte hvert av dem på kartet. Dermed visste jeg hvor Holmdal lå, og hvor det var sannsynlig at Simon var født, dersom foreldrene hans ikke fikk ham døpt i Holmdal kirke likevel. Jeg kunne snart konkludere med at Holmedal lå omtrent midt mellom Västra Fågelvik og Karlanda, og litt lengre unna Silbodal, mens både Sillerud, Trankil og Blomskog lå relativt langt unna. Følgelig var det mer naturlig å lete i de tre første, og neimen fant jeg ikke min Simon i Västra Fågelvik! Jeg kontrollerte selvfølgelig at det ikke var noen kandidater i nabosognene i perioden 1778-1783 (takk og lov for at hverken Simon eller Johan(nes) var vanlige navn i dette området!), og kunne dermed slå fast at jeg etter all sannsynlighet hadde funnet min Simon!

 

Mitt poeng: bruk kart og Svenska kyrkan når du går deg bort i de svenske skogene, og ikke kan se målet for bare kjöttbullar!

 
En fotografert fortids nærhet PDF Print E-mail
Written by Administrator   
Sunday, 16 May 2010 00:57

Det er over leggetid, og jeg sorterer bilder. Mine kjære besteforeldre har ikke helt sansen for å ta vare på gamle ting, deriblant bilder, og jeg grep derfor sjansen for en stund siden, og overtok en liten haug Glade ungdommer ca 1955negativer fra bestefar og fremkalte bilder i alle størrelser fra dem begge. Negativene får jeg ikke gjort noe med ennå, men planen er å få dem fremkalt, dersom det ikke blir for dyrt, mens de fremkalte altså er dagens lille prosjekt. Håpet var selvfølgelig å finne fine bilder av bestemor som ung (de fleste bildene er fra hennes ungdomstid), eller kanhende familiebilder, men det er ingen slike bilder i haugen. Det jeg derimot har funnet mye av, er bilder av venner og bilder fra korps- speider- og venneturer, og selv om de ikke har noen åpenbar nytteverdi, åpner de opp et aspekt ved hennes ungdomstid som ville vært utilgjengelig uten dem! For disse bildene sier noe om hvem hun var i vennegjengen, hva de gjorde, hvor de var og hvordan de omgikkes hverandre.

Jeg trodde at man i bestemors ungdom ble konfirmert, og deretter skulle klare seg selv. Lek og tull var det ikke rom for, man skulle tjene til livets opphold, fø en familie og være seriøs. Det er visst bare tull, for bildene viser utkledte ungdommer, klemmende ungdommer, ungdommer på tur i marka, ungdommer som sitter klumpet sammen rundt kafébord og ungdommer som ligger klumpet sammen i telt. Selve begrepet "ungdom" var kanhende ennå ikke introdusert da bildene ble tatt, men de viser like fullt ungdommer. Ungdommelig glede og fellesskap.

Idag ville disse bildene havnet på Facebook, og fotografen ville tagget hver og en av de avbildede. Ble noen glemt, ville andre avbildede fullføre fotografens arbeid, og de som følte at de så spesielt fæle ut, ville fjerne taggen av seg selv. De ville kommentere, fylle ut bakgrunnshistorien og glede seg over anledningen i ettertid. Denne historien mangler bestemors bilder - kun et fåtall av menneskene kan jeg identifisere (bestemor og hennes søsken), og jeg har lite kjennskap til bakgrunnen. Men de sier altså likevel mye om fellesskap, nærhet og trygghet! Ta f.eks. menneskene på bildet til høyre: De har gått opp til en av åsene ved Sætre i Hurum, muligens den såkalte "Sukkertoppen" (eller kan det være Engenekollen? Får spørre bestemor neste gang vi sees!), og i bakgrunnen ser vi Oslofjorden. Jeg antar det er Håøya som ligger "på den andre siden", ettersom gjorden ser så smal ut. Det er fem mennesker med på bildet, så de var minimum seks stykker på tur, sannsynligvis er også fotografen ei jente, så det er en liten jentetur det er snakk om. Det er pent vær, to av jentene har solbriller på, og det er en nydelig stemning over det hele - de er glade, sikkert litt slitne etter klatreturen, og kanskje er det flere på vei opp? (hun helt til venstre ser ikke mot fotografen, men nedover fjellsiden). De fire som sitter holder rundt hverandre og smiler stort, de koser seg virkelig!

 

Konklusjon? Fortiden er ikke nødvendigvis så fjern, for menneskene er de samme!

Dette var virkelig dagens lille høydepunkt!:-)

Last Updated ( Sunday, 28 November 2010 16:47 )
 
Wikikaos PDF Print E-mail
Written by Administrator   
Friday, 21 January 2011 03:26

Det var en gang en jente som het Renate. Hun bodde i et land langt, langt mot nord, og hadde et nettsted. En dag fikk hun det for seg at hun ville starte en wiki, altså et brukerbidragsbasert oppslagsverk, for alskens slektsrelaterte data. Renate syntes ideen var svært god, og mange mennesker strømmet til for å registrere seg. Så sa det stopp. Det kom få artikler, var lite trafikk. Om slektsforskermiljøet ikke var klart for denne praksisen, om Lokalhistoriewiki gjorde SlektsWiki, som det het, overflødig, eller om skylden ene og alene var Renates, vites ikke, men en dag sa hun ihvertfall stopp, og slettet hele suppedasen. Så gikk det en stund, og Renate opprettet Anewiki som kun skulle romme data om egen slekt. Nok en gang gode intensjoner, men det ble litt i overkant omfattende å lage egne sider for nesten 2000 individer, så prosjektet ble liggende forlatt på serveren, og døde i praksis hen ved at det ble kompabilitetsproblemer med nettstedets PHP-versjon. Inntil idag!

Nå, etter en del roting i MySQL-database og diverse mapper, er de to gamle wikiene borte for godt, og atter en ny er på plass: Forfedre:wiki. Ikke en wiki over forfedre, men forfedre(.com)s wiki. Enkelt og greit. En wiki over gårder hvor mine forfedre har bodd eller tjent. Et forsøk på å gi dem et digitalt hjem.

Når alt er på plass, skal det i praksis fungere slik:

oppslag i database -> individ født på gården Berg ->inn i wiki, søke opp Berg -> oversikt over hvem av slektningene mine som bodde der, og når de bodde der. Bilder eller andre data, oversikt over husmannsplasser, kanskje nabogårder. Opplysninger om kommune-, fylkes- og sognetilhørighet. Lenker til alle tilknyttede individer.

 

Høres ikke det greit ut?

Over de neste dagene vil jeg endre lenker til wikien i logoer og lignende, så vær tålmodige, kjære besøkende - det kommer snart mer! :-D

 

(Og forresten: beklager at denne artikkelen roter seg inn i høyre meny! Jeg jobber med saken!)

Last Updated ( Friday, 21 January 2011 03:50 )
 
Ny layout (igjen) og siste nytt fra Renate PDF Print E-mail
Written by Administrator   
Thursday, 13 May 2010 23:48

Nå er det sannelig lenge siden jeg skrev her! Siden sist har det skjedd lite på slektsforskningsfronten - jeg tar 40 studiepoeng dette semesteret, så det blir lite tid til favoritthobbyen min!

Noen tid tilbake var hele forfedre.com nede for telling, uten at jeg kjenner grunnen, men nettverten min klarte heldigvis å få orden på sakene etterhvert! Jeg vet ikke om det hadde noe med nevnte problemer å gjøre, men jeg la i etterkant merke til at malen jeg brukte her på hovedsiden ikke lenger justerte seg etter den besøkendes skjermoppløsning, og resultatet ble lettere "øglibøgli"...

Idag tok jeg meg i ørene og lempet hele meg inn i administrasjonsområdet for å gjøre noe med saken, og endte opp med å bytte mal - igjen! Liker den nye veldig godt, og håper den faller i smak! :)

Som sagt har jeg ikke så mye tid til slektsforskning om dagen, men noe har jeg da gjort! I Digresjonsbloggen ("hovedbloggen" min) skrev jeg i forrige uke om en liten hodepine jeg har i min formor, Inger/Ingrid Nielsdatter fra Grue i Hedmark, og problemene med å bekrefte hvem av to kandidater fra FT1801 som vokste opp til å bli min ane. Innlegget finner dere her. Jeg holder også på med et lite prosjekt med de eldste kirkebøkene fra Sigdal, og kommer med detaljer når jeg vet mer om omfanget av arbeidet, sannsynligvis en gang i sommer (etter eksamen, med andre ord!)

 
<< Start < Prev 1 2 3 Next > End >>

Page 1 of 3