Forfedre.com

  • Hjem
  • Lenker
  • Slektsdatabase
  • Arbeidsblogg
  • Brev og beretninger
  • Om nettstedet

Tippoldemor og spansken

  • Utskrift
Detaljer
Skrevet av Super User Super User
Kategori: Artikler Artikler
Publisert 29. juni 2020 29. juni 2020
Treff: 2151 2151

Enkelte ting føles det som om man alltid har visst, selv om man vet man på et tidspunkt lærte dem. For meg er en av disse tingene det at tippoldemor døde i spansken. Ikke i spanskundervisningen, men i spanskesyken (tonemer er viktige). Marie Abrahamsen var 32 år gammel, nesten 33, gift og mor til seks døtre og en sønn. Den eldste var 13 år gammel, den yngste var en liten toåring, og Marie var en av de rundt 15 000 nordmennene som bukket under for den nye influensaen som drepte mange millioner på verdensbasis. Det må ha vært en enorm belastning for mann og barn å miste henne, og selv om tippoldefar Aksel fikk seg en husholderske som etterhvert ble stemoren til de syv barna og mor til deres tre halvbrødre, kan jeg ikke annet enn å tro at sønnen og døtrene mistet mye av sin historie og måtte håndtere et traume man nok ikke snakket noe særlig om, fordi traumer ikke var funnet opp på den tiden. 

Jeg er lei meg for at tippoldemor døde og at min oldemor, som selv døde ung og etterlot seg fire morløse barn, mistet mammaen sin da hun var 10 år gammel. Samtidig tror jeg at denne triste delen av familiehistorien gjør meg ekstra var på at hvert dødsfall i koronastatistikken først og fremst er et hjerte som har sluttet å slå og en familie - uansett hvor stor eller liten og uansett hvor sårbar eller trygg, som har mistet et medlem. Det er viktig å huske på at de som går bort, enten det er under koronautbruddet, under årlige omganger med influensa eller andre sykdommer og ulykker, etterlater seg familie og venner som ikke bare mister en de er glad i, men også muligheten til å lære det mennesket bedre å kjenne.

Det skal i mange tilfeller ikke mer enn én uinteressert generasjon til før båndet til fortiden tar varig skade. For slektshistorie er mer enn bare folketellinger og kirkebøker, det handler om levekår, konflikter, vennskap og verdier. Derfor er jeg så takknemlig for at jeg til en viss grad kjenner flere av tippoldeforeldrene mine, til tross for at de døde lenge før jeg ble født. Jeg kjenner dem ikke godt - de er litt som naboene borti veien som jeg er på hils med, uten noen gang å si noe mer enn hei. Vi har felles kjente som har fortalt om ungene og jobbene deres, og de insisterer på at de er bra folk. Det båndet blir vanskeligere og vanskeligere å ivareta hvis man mangler den felles bekjente - en gammel grandtante, en bestefar eller kanskje en oldemor, om man er riktig heldig.

Vi må selvfølgelig ta vare på folk uansett om de, slik vi ser det, har noe å bidra med eller ikke. Ingen har sitt menneskeverd låst fast i slektshistorie eller fortellinger fra gamle dager. Men historiene er likevel viktige, og når den siste som kjenner dem er borte, er de borte for alltid. Da er det for sent å spørre om å få høre om gamle dager, og kunnskapene våre om hvordan ting var, blir basert på de store linjene, ikke familiens egen historie.

Jeg håper at de siste månedenes utfordringer, og de som ligger foran oss, blir en påminnelse om at vi må stå sammen og passe på hverandre.

6 raske: Skrifttyding

  • Utskrift
Detaljer
Skrevet av Super User Super User
Kategori: Artikler Artikler
Publisert 24. oktober 2008 24. oktober 2008
Treff: 3855 3855
  1. Gamle dagers prester var ikke noe bedre enn oss når det gjalt slurv. Dessuten hadde mange sine egne særegenheter hva bokstavutforming angikk, så om det er en bestemt bokstav som er vanskelig å tyde, se om du kan finne en annen utgave av den på samme side. Den nye konteksten kan gjøre det lettere å eliminere kandidater!
  2. Tynne streker er av og til vanskelige å se, og noen ganger kommer streker, prikker og andre blekkflekker fra linjen over og under den aktuelle passasjen i veien. Kopier den aktuelle tekstbiten over i et bilderedigeringsprogram, eller skriv det hele ut, og tegn over de bokstavene du er sikre på med rød penn. Marker evt. også inntrengere fra nabolinjene. Da er det enklere å se hvor en strek kan mangle eller en ekstra er blitt lagt til
  3. Har du en lengre tekstbit, f.eks. en detaljert beskrivelse av omstendighetene rundt et dødsfall, er det greit å oversette de ordene du er sikker på, og se hva som passer inn der du er usikker - kanskje blir det rare ordet i midten forståelig når du tenker deg om? (bare ikke la kreativiteten ta overhånd!)
  4. Klør du deg i hodet over et ord som synes fullstendig meningsløst, men som du er sikker på at du har skrevet av riktig? Prøv å erstatte ph med f, ou med u, aa med å, ee med e og evt.  b med p og æ med e. Det kan kanskje før deg nærmere den aktuelle «norske» uttalen, og gjøre det lettere å forstå.
  5. Dobbeltsjekk i klokkerbøker hvis du er usikker på om du har lyktes.
  6. Er du usikker på f.eks. en dåps- konfirmasjonsdato, kan du sjekke en kalender for det aktuelle året, (se bl.a.TimeAndDate.com) og se hvilket alternativ som falt på en søndag.

Side 2 av 2

  • Start
  • Forrige
  • 1
  • 2
  • Neste
  • Siste
© Joomla templates by Joomlashack