Børge Alfsen Kongsgard, 1526

Navn
Børge /Alfsen Kongsgard/
Fornavn
Børge
Etternavn
Alfsen,Kongsgard
Også kjent som
Børge /Kongsgard/
Fødsel
Kildehenvisning: Bind 2: Kongsgarden, side 819-20
Tekst:

Av ei sak som var oppe i Oslo lagting i 1576, ser vi at leilendingen på Kongsgarden den gang hette Børge og var sønn til Alv Arneberg i Hof. Børge hadde ei dotter Karine, som var gift til Kveset, og det var ikke umulig at Gunnar Kongsgaard, som vi kjenner som lensmann i Grue (og Hof) i 1590-åra, var sønnen hans Børge. Vi hugser at Gunnar var med biskop Jens Nilssøn på turen hans gjennom Grue, og at han var utsending fra Grue og Hof til hyllinga av Christian IV i 1591. Omkring 1600 flytta han over elva til Kongsheug, og er da kjent som lensmann Gunnar Kongshaug. Mannen på Kongsgarden etter Gunnar hette Erik, og han følgte også etter ham som lensmann. Kanskje var Erik sønnen hans. Som Gunnar var han en vørd mann i bygda. Omfram Kongsgarden brukte han 1/2 hud i Lauta, som også var krongods.
Omkring 1635 ble så Erik avløyst av en mann som hette Hungjer som oppsitter på Kongsgarden. Kona hans Hette Torgunn Gunnarsdtr, og var trulig dotter til Gunnar Kongsgaard.

Brors fødsel
Kilde: Hof bygdebok
Kildehenvisning: Bind 3: Arneberg, side 465
Tekst:

ARNE ALFSEN som kanskje var født omkring 1535-40 hadde tydeligvis overtatt garden i 1579. I 1591 skulle den nye kongen Christian IV hylles av sine norske undersåtter i Oslo. Arne Alfsen ble valgt til å representere Hof ved denne høytideligheten. Muligens døde Arne nokså snart etter, for da bøndene ble pålagt bygningsskatt i 1593, var navnet på brukeren Berger.
Lenge har det vært antatt at den nye brukeren Berger skulle være Berger Alfsen, tidligere bruker av Kongsgarden. Vi finner Berger (uten farsnavn) i skattelistene fram til 1625. Lars Løberg peker på at generasjonsforholdene gjør det lite sannsynlig at Berger Alfsen noen gang brukte Arneberg. Noen år senere dukker det opp en bruker Knut Arneberg ved siden av Berger (Fra 1605, skriver Lars Løberg og andre før ham, men Knut er nevnt alt i bygningsskattelisten fra år 1600). Det synes klart at Arneberg ble delt i to bruk i 1590-årene, iallfall senest 1600. Lars Løberg mener at de to brukerne Berger og Knut var brødre og at de var sønner av Arne Alfsen. Dette virker sannsynlig, men må tas med forbehold. De to partene var like store.

Sønns fødsel
Fars død
Kilde: Hof bygdebok
Kildehenvisning: Bind 3: Arneberg, side 464
Tekst:

ALF er nevnt i lensregnskapet 1560-61 da han betalte en sau for slottsarbeid. Han var også kjent fra lagmann Nils Stubs opptegnelsesbøker fra Oslo lagting. Alf førte en rekke prosesser for lagtinget i 1576-79, bl.a. om Mellom-Østmo. Denne garden hadde tilhørt Alfs farfar. Lars Løberg har vist at Alf trolig døde tidlig på året i 1579, for i fortsettelsen av saken om Østmo (Stub skriver Husmo) samme år er det sønnen Arne Alfsen som fører den (NST XXVIII s. 390f). Alf var kanskje f ca 1510.
Barn: Arne, se neste, Berger, bruker av Kongsgarden i Grue i 1576, møtte det året som farens fullmektig på lagtinget i Oslo.

Død
ja
Kildehenvisning: Bind 2: Kongsgarden, side 819-20
Tekst:

Av ei sak som var oppe i Oslo lagting i 1576, ser vi at leilendingen på Kongsgarden den gang hette Børge og var sønn til Alv Arneberg i Hof. Børge hadde ei dotter Karine, som var gift til Kveset, og det var ikke umulig at Gunnar Kongsgaard, som vi kjenner som lensmann i Grue (og Hof) i 1590-åra, var sønnen hans Børge. Vi hugser at Gunnar var med biskop Jens Nilssøn på turen hans gjennom Grue, og at han var utsending fra Grue og Hof til hyllinga av Christian IV i 1591. Omkring 1600 flytta han over elva til Kongsheug, og er da kjent som lensmann Gunnar Kongshaug. Mannen på Kongsgarden etter Gunnar hette Erik, og han følgte også etter ham som lensmann. Kanskje var Erik sønnen hans. Som Gunnar var han en vørd mann i bygda. Omfram Kongsgarden brukte han 1/2 hud i Lauta, som også var krongods.
Omkring 1635 ble så Erik avløyst av en mann som hette Hungjer som oppsitter på Kongsgarden. Kona hans Hette Torgunn Gunnarsdtr, og var trulig dotter til Gunnar Kongsgaard.

Familie med foreldre
far
15101579
Fødsel: omkring 1510Arneberg, Åsnes, Hedmark, Norge
Død: omkring 1579Arneberg, Åsnes, Hedmark, Norge
yngre bror
1535
Fødsel: mellom 1535 og 1540 30 Arneberg, Åsnes, Hedmark, Norge
Død:
-8 år
han selv
Børge Alfsen Kongsgard + … …
han selv
sønn
1570
Fødsel: før 1570 44 Grue, Hedmark, Norge
Død:
Fødsel
Kildehenvisning: Bind 2: Kongsgarden, side 819-20
Tekst:

Av ei sak som var oppe i Oslo lagting i 1576, ser vi at leilendingen på Kongsgarden den gang hette Børge og var sønn til Alv Arneberg i Hof. Børge hadde ei dotter Karine, som var gift til Kveset, og det var ikke umulig at Gunnar Kongsgaard, som vi kjenner som lensmann i Grue (og Hof) i 1590-åra, var sønnen hans Børge. Vi hugser at Gunnar var med biskop Jens Nilssøn på turen hans gjennom Grue, og at han var utsending fra Grue og Hof til hyllinga av Christian IV i 1591. Omkring 1600 flytta han over elva til Kongsheug, og er da kjent som lensmann Gunnar Kongshaug. Mannen på Kongsgarden etter Gunnar hette Erik, og han følgte også etter ham som lensmann. Kanskje var Erik sønnen hans. Som Gunnar var han en vørd mann i bygda. Omfram Kongsgarden brukte han 1/2 hud i Lauta, som også var krongods.
Omkring 1635 ble så Erik avløyst av en mann som hette Hungjer som oppsitter på Kongsgarden. Kona hans Hette Torgunn Gunnarsdtr, og var trulig dotter til Gunnar Kongsgaard.

Død
Kildehenvisning: Bind 2: Kongsgarden, side 819-20
Tekst:

Av ei sak som var oppe i Oslo lagting i 1576, ser vi at leilendingen på Kongsgarden den gang hette Børge og var sønn til Alv Arneberg i Hof. Børge hadde ei dotter Karine, som var gift til Kveset, og det var ikke umulig at Gunnar Kongsgaard, som vi kjenner som lensmann i Grue (og Hof) i 1590-åra, var sønnen hans Børge. Vi hugser at Gunnar var med biskop Jens Nilssøn på turen hans gjennom Grue, og at han var utsending fra Grue og Hof til hyllinga av Christian IV i 1591. Omkring 1600 flytta han over elva til Kongsheug, og er da kjent som lensmann Gunnar Kongshaug. Mannen på Kongsgarden etter Gunnar hette Erik, og han følgte også etter ham som lensmann. Kanskje var Erik sønnen hans. Som Gunnar var han en vørd mann i bygda. Omfram Kongsgarden brukte han 1/2 hud i Lauta, som også var krongods.
Omkring 1635 ble så Erik avløyst av en mann som hette Hungjer som oppsitter på Kongsgarden. Kona hans Hette Torgunn Gunnarsdtr, og var trulig dotter til Gunnar Kongsgaard.